Det var en gang da alt gikk på skinner, og ei jente ved navn Caroline skrev ikke engang søknad for å få seg en utplasseringsplass.. Der var hun lykkelig og lærte masse om reklameproduksjon, men så skjedde det noe helt forferdelig, hun mistet utplasseringsplassen sin....
Tekst: Caroline Midtlien
Når vi begynte med perioden så visste jeg fra før av at jeg kunne ringe ei venninne av moren min, det gjorde jeg og tilslutt fikk jeg lov til å komme til henne. Alt gikk veldig kjapt og det eneste jeg gjorde i forkant var å sende kompetansemålene på mail. Jeg kjente det var digg å få en plass med èn gang og jeg slapp alt sølet med å ha flere boller i hånden samtidig. Men det endte med at utplasseringsplassen min følte at de ikke hadde nok å tilby og bestemte seg for at jeg heller burde finne et annet sted hvor det kanskje skjedde litt mer.
Nå så innser jeg hvor dumt det var å ikke ha flere boller i hånden, for da hadde det kanskje vært enklere for meg å skaffe en ny utplasseringsplass. Men, jah. Det har jo ikke akkurat vært så lett. På nyåret var jeg ganske lei av skolen, jeg er det enda, og jeg satt derfor ikke igang den prossessen med å finne et nytt sted med èn gang. Jeg tok kontakt med noen, men fulgte det ikke ordentlig opp, jeg "maste" ikke og det var mangel på erfaring.. Men i noen uker nå har jeg jobbet på spreng, ikke bare på skolen i friminuttene, men også hjemme på kveldstid. Jeg kjenner at det er en del ting jeg kunne gjort annerledes. Hadde jeg gått gjennom hele prossessen første gang, så hadde det vært mye lettere nå, tror jeg.
Jeg hadde håpet å få dratt ut i praksis på fredagen, men jeg fikk kontakt med den riktige personen litt sent, og jeg skal derfor "mase" litt i morgen og resten av uka for å skaffe meg et endelig svar.. Men om det ikke blir noe hos de jeg har kontakt med, da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, siden det er så kort tid igjen.
Prossessen fra arbeidsløs til en mulig jobb/utplassering:
- Ta kontakt:
Lurt å ringe arbeidsgiver for å gi et førsteinntrykk
- Skriv:
Lag en gjennomført søknad og cv
- Ta kontakt 2:
Send søknad og cv, helst også attester eller referanser i en mail til arbeidsgiver
- Vent:
Lurt å vente to til tre dager sånn at arbeidsgiver skal rekke å gå igjennom alt du har sendt og rekke å ta det opp med kolleger, kanskje det ikke bare er hun som avgjør
- Ikke fått svar?
Når du har ventet uten å fått noe svar, så ringer du. Ring helt til du får kontakt.
- Lytt og kommuniser (Hold kontakten):
Viktig å få med seg hva evt. arbeidsgiver sier, men også viktig om det gjelder utplassering at arbeidsgiver skjønner at du har litt knapt med tid.
- Besøk/møte:
Kanskje lurt å tilby deg å komme på besøk for å "vise deg" frem og for å kanskje holde en liten presentasjon ang. det det gjelder.
ARBEIDSMILJØLOVEN:
Kapittel 15. Opphør av arbeidsforhold
§ 15-1. Drøfting før beslutning om oppsigelse
Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.
§ 14-9. Midlertidig ansettelse
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten,
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om midlertidig ansettelse for praksisarbeid og om hvilke typer arbeidsmarkedstiltak som omfattes av første ledd bokstav d.
(5) Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år kommer reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav c, d og e.
tirsdag 10. mars 2009
tirsdag 17. februar 2009
Lys - en liten detalj med stor betydning

Tekst: Mari Tangevold foto: Hotell Cæcar
Sist fredag var jeg så heldig å fikk lære litt om lys i produksjonen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive det ned så alle kunne lære av det. Selv kunne jeg lite om lys, men etter en halv dag med leksjon fikk jeg lært en god del. At noen lyssetter er noe man egentlig ikke tenker over, fordi alt virker så fortrolig på TV. De man ser i Cæsar er jo de som bor der, og det er jo de som skrur på lyset. Eller er det, det? Jeg må nok skuffe dere der men det er en egen jobb, og du verden så stor betydning det har. Hvordan skulle serien klart seg hvis alt på skjermen var svart?
De som jobber med lys er delt opp i forskjellige grupper. Det er egne folk når de filmer i studio og egne på 2unit (Når man filmer i andre locationer enn studio). I studio er de igjen delt inn i to. Den ene sitter ved lyspulten nede ved studio og styrer lamper. Lampene blir styrt manuelt. Den andre sitter oppe på lysregien i mørket. Her måler han lyset og har ansvaret for å ta opp alt. Det er han som sier når han tar opp. Grunnen for dette er at lyset må være perfekt før de kan starte å ta opp. Både den som sitter i lysregien og i studio kan kommunisere med hverandre. Hvis han som sitter i lysregien ikke er fornøyd, sier han i fra og den nede i studio må rette på feilen.
Ute på 2unit møter man mange utfordringer. Det vanskeligste er å lyssette innendørs og spesielt utesteder. Grunnen som er vanskelig å filme på utesteder er fordi scenene ofte er om kvelden. Da er man nødt til å stenge alt lys som kommer utenifra og bare bruke lamper inne. Det sier seg selv at om kvelden er det mørkt og da kan det ikke komme dagslys gjennom vinduet.
Det som er viktig å tenke på når det gjelder lyssetting på TV er at personen får delt opp ansiktet i to. Den ene siden skal være lysere enn den andre. Ideelt blir det brukt tre lamper på en person. Den ene skal peke foran skrått fra siden og treffe den ene halvdelen i ansiktet. Det er den lampa som skal være sterkest. Den andre lampa kalles et utfyllingslys og skal dekke opp den mørke siden. Dette er fordi at den andre halvdelen ikke skal være helt svart. Man fyller da opp ansiktet slik at man ser øynene. Dette lyset skal ikke være like sterkt som det første. Det siste lyset kalles et spisslys og plasseres bak personen. Dette lyset brukes for å lage tegninger på personen. Altså en lysstrek på f.eks. skulderen. Når man bruker dette kommer personen mer fram og den skilles fra bakgrunnen. Dette brukes også i fotosammenheng.
Når jeg var med nede i studio fikk jeg ta del i lyssettingen. Det er sikkert hundre lamper oppi taket, og kanskje flere enn det også. Man starter med å se på oppspillet. Et oppspill er når skuespillerne går igjennom replikker og scenen. Lysfolkene sin oppgave her er å se hvor de beveger seg, for senere å lyssette dette. Et eksempel er hvis Eva og Julie sitter i lobbysofaen og snakker. Da må man stille inn forskjellige lamper på disse to, med tanke på mørk og lys side i ansiktet. I lampene er det noen klemmer man kan skru på. Dette gjør at lampa kan vris rundt sin egen akse. En annen klemme er for hvor lyset skal peke, det fins også flere klemmer til å stille f.eks. hele lampa opp og ned, men disse brukes ikke. Man stiller lyset der man tror det treffer, så går man bort til personen, stiller seg likt som den og ser i lampa. Om personen sitter i sofaen må man bøye seg ned, slik at du sitter på samme høyde og sted som personen. Når du kikker i lampa ser du om den treffer deg. Gjør den ikke det må du bort å stille på lampa igjen helt til den treffer riktig.
Det er også en stor forskjell på TV-lys og konsertlys. Hovedtanken med konsertlys er at det skal være mest mulig lys. Personene på scenen skal være lyssatt hele tiden, og derfor er det bare å lyssette mest mulig. Man bruker også forskjellige fargerfiltre som blinker annen hver gang for å gi liv til scenen. Men det er forskjellig. Dette trekker også oppmerksomhet for øyet. Når det gjelder TV-lys er det hovedregelen som står over. Derfor er det stor forskjell på om du skal lyssette på TV eller en konsert.
Håper dere lærte noe av dette, det gjorde i alle fall jeg :)
Etiketter:
hotell cæcar,
lamper,
leksjon,
lys,
lysregi,
lyssetting,
produksjon,
studio,
TV
mandag 2. februar 2009
OPPGAVE 3, DRØFT BILDEREDIGERING
Innlevering: mandag 16. februar innen klokken 10.00
Om bilderedigering i reklamen
Før var det slik at retusjering av et bilde var en kostbar prosess som ble utført for hånd uten tilgjengelige digitale verktøy som PhotoShop. Man kan si at det ble stilt større krav til fotografene, både når det gjaldt lyssetting og make-up, for eksempel av modeller når det skulle gjøres portrett.
Utviklingen har medført at bilderedigering er en naturlig del av vår daglige mediehverdag. Man stiller andre krav til bilder nå enn før, men betyr det at bildene vi ser på trykk i dag er bedre enn de som ble tatt for 20 år siden, for 50 år siden?
Oppgave 3
En reklamekampanje skal gjennomføres for en (velg en oppdragsgiver): pizzaprodusent, en leskedrikk-produsent eller en make-up produsent. Forutsetningen for oppdraget er at kunden vil ha et uttrykk som er ungdommelig og trendy, og uttrykket skal ha fart og spenning. Kunden vil at produktet, som er tradisjonelt og har vært på markedet i mange år, skal få en ansiktsløftning. Her må det nytenkning til, men man skal også beholde det tradisjonelle uttrykket for ikke å miste salg til eksisterende kunder. Målet er å få flere nye kunder til å kjøpe produktet og endre profil på en slik måte at man kan snakke til kunder i nye og eldre markeder.
BILDE
Du kan velge rollen som fotograf eller grafisk designer på jobben. Uansett er det du som bestemmer og har regi på foto-oppdraget.
1)
Velger du location eller studio for oppdraget – begrunn valget ditt.
2)
Utfordringen kommer når du skal redigere bildet. Budsjettet tillot ikke å benytte modeller i den øverste prisklassen. Modellen som er brukt til oppdraget har mye personlighet, men har litt uren hud og er ikke så syltynn som det kommersielle uttrykket (og kunden) ønsker seg. Du forstår at du må gjøre noe bilderedigering.
Hvor vil du vurdere grensen for bilderedigering går i en slik situasjon – er det noen grense i det hele tatt, hvor ligger ditt samfunnsansvar overfor kunden, synes du? I oppgaven skal du drøfte dette opp mot de tekniske krav og muligheter.
3) Hvordan ville du ha utført oppgaven rent teknisk?
Diskuter gjerne oppgaven med kolleger på jobben før du leverer.
Lever gjerne oppgaven med et eksempel hvor du kan vise til hva du har gjort i bilderedigering. Et slikt praktisk eksempel legger du ut på bloggen med besvarelsen. Det siste er valgfritt, man må ikke levere et praktisk eksempel for å få oppgaven godkjent.
TEKST
A) Tekstfofatter
Du er tekstforfatter på jobben. Du har de samme forutsetningene kollegene dine har når de velger et visuelt uttrykk som de skal redigere. (Her står du jo fritt til å velge, ettersom dette er et tenkt scenario).
1) Hvordan vil du starte med å forme jobben, og på hvilken måte kan du som tekstforfatter påvirke kampanjens innhold og kanskje også visuelle innhold?
2) Du skal utforme slagferdige headinger og brødtekst. Gi tre eksempler og fortell hvilket av dine tre eksempler du ville valgt og hvorfor. Tar du samfunnsansvar i noen av oppgavene, eventuelt hvorfor?
3) På hvilken måte vil du tilrettelegge tekstarbeidet for de ulike kanalene?
B) Journalist
Du er journalist og denne kampanjen er så oppsiktsvekkende at den har nådd redaksjonene fordi den er så kontroversiell mht bilderedigering. Her har oppdragsgiver gitt byrået sitt frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, de har skapt en ny standard.
1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?
2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.
Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?
3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?
Oppgaven skal være levert innen mandag den 16. Kl 10.00. Lykke til!
Om bilderedigering i reklamen
Før var det slik at retusjering av et bilde var en kostbar prosess som ble utført for hånd uten tilgjengelige digitale verktøy som PhotoShop. Man kan si at det ble stilt større krav til fotografene, både når det gjaldt lyssetting og make-up, for eksempel av modeller når det skulle gjøres portrett.
Utviklingen har medført at bilderedigering er en naturlig del av vår daglige mediehverdag. Man stiller andre krav til bilder nå enn før, men betyr det at bildene vi ser på trykk i dag er bedre enn de som ble tatt for 20 år siden, for 50 år siden?
Oppgave 3
En reklamekampanje skal gjennomføres for en (velg en oppdragsgiver): pizzaprodusent, en leskedrikk-produsent eller en make-up produsent. Forutsetningen for oppdraget er at kunden vil ha et uttrykk som er ungdommelig og trendy, og uttrykket skal ha fart og spenning. Kunden vil at produktet, som er tradisjonelt og har vært på markedet i mange år, skal få en ansiktsløftning. Her må det nytenkning til, men man skal også beholde det tradisjonelle uttrykket for ikke å miste salg til eksisterende kunder. Målet er å få flere nye kunder til å kjøpe produktet og endre profil på en slik måte at man kan snakke til kunder i nye og eldre markeder.
BILDE
Du kan velge rollen som fotograf eller grafisk designer på jobben. Uansett er det du som bestemmer og har regi på foto-oppdraget.
1)
Velger du location eller studio for oppdraget – begrunn valget ditt.
2)
Utfordringen kommer når du skal redigere bildet. Budsjettet tillot ikke å benytte modeller i den øverste prisklassen. Modellen som er brukt til oppdraget har mye personlighet, men har litt uren hud og er ikke så syltynn som det kommersielle uttrykket (og kunden) ønsker seg. Du forstår at du må gjøre noe bilderedigering.
Hvor vil du vurdere grensen for bilderedigering går i en slik situasjon – er det noen grense i det hele tatt, hvor ligger ditt samfunnsansvar overfor kunden, synes du? I oppgaven skal du drøfte dette opp mot de tekniske krav og muligheter.
3) Hvordan ville du ha utført oppgaven rent teknisk?
Diskuter gjerne oppgaven med kolleger på jobben før du leverer.
Lever gjerne oppgaven med et eksempel hvor du kan vise til hva du har gjort i bilderedigering. Et slikt praktisk eksempel legger du ut på bloggen med besvarelsen. Det siste er valgfritt, man må ikke levere et praktisk eksempel for å få oppgaven godkjent.
TEKST
A) Tekstfofatter
Du er tekstforfatter på jobben. Du har de samme forutsetningene kollegene dine har når de velger et visuelt uttrykk som de skal redigere. (Her står du jo fritt til å velge, ettersom dette er et tenkt scenario).
1) Hvordan vil du starte med å forme jobben, og på hvilken måte kan du som tekstforfatter påvirke kampanjens innhold og kanskje også visuelle innhold?
2) Du skal utforme slagferdige headinger og brødtekst. Gi tre eksempler og fortell hvilket av dine tre eksempler du ville valgt og hvorfor. Tar du samfunnsansvar i noen av oppgavene, eventuelt hvorfor?
3) På hvilken måte vil du tilrettelegge tekstarbeidet for de ulike kanalene?
B) Journalist
Du er journalist og denne kampanjen er så oppsiktsvekkende at den har nådd redaksjonene fordi den er så kontroversiell mht bilderedigering. Her har oppdragsgiver gitt byrået sitt frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, de har skapt en ny standard.
1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?
2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.
Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?
3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?
Oppgaven skal være levert innen mandag den 16. Kl 10.00. Lykke til!
søndag 25. januar 2009
Utfordringer på jobben

Å være motorjournalist kan i utgangspunktet høres lettvint ut. ”Det er jo bare å kjøre en bil og skrive hva du synes.”
Tekst og foto: Aleksander Wiik
Nei. Hadde det vært så enkelt hadde det ikke vært noe moro engang. Misforstå meg rett. Ja, det er moro å kjøre biler, for all del, men litt av utfordringen skal være å komme opp med nye saker – nye vinklinger. At noen kjører en bil er ikke en nyhet. Ja, selvfølgelig kan noen kjøre en ny bil og skrive om den, som jo blir en nyhet. Men problemet er hvordan skal man gjøre det interessant for leseren? Hva skal få leseren til å lese akkurat DIN artikkel om en bil som 15 andre bilmagasiner/aviser også har laget en artikkel om.
HM. Interessant!
Hvem gidder vel å kjøpe et magasin når man kan finne en tilsvarende artikkel på nettet? Ta for eksempel en sak jeg skulle lage om crosskart (som kommer på trykk i neste utgave av Autofil). Jeg visste at det er andre medier som hadde skrevet om det, fortalt hvordan det føles å kjøre, hva det er og alt som hører med. Så utfordringen var å finne en vinkling av saken som gjør at leseren tenker ”hm, dette ser interessant ut”. Derfor gjorde jeg en annen vinkling enn standard beskrivelse av crosskart. Jeg lagde rett og slett en konkurranse i redaksjonen. Den som kjørte fra meg skulle få bilen sin polert og vasket av nettopp meg, uten å røpe hvordan det gikk. Det som nå fanger leseren er den store overskriften, som blir ”Brutalt veddemål”, med et bilde av en eplekjekk 18-åring (les: undertegnede) foran hele redaksjonen i Autofil sammen med to crosskarter. Dette skal forhåpentligvis lokke leseren.
Bilder, forsider og historiefortelling
Apropos bilder. Det visuelle materiellet er en annen stor utfordring. For at et magasin skal selge må det ha en lokkende forside. For å få en lokkende forside må det skille seg ut. For å skille seg ut må man ha de beste bildene. Og når leseren ”sniktitter” i bladene på Narvesen, er det viktig at magasinet presenterer seg med lokkende bilder. Du ser tegninga. I et magasin som Autofil er det jo biler som det blir tatt bilde av. Når bildene skal vises på best mulig måte, bør de være være spennende, actionfylte og location bør passe til bilen, for å nevne noe. Har man en Lamborghini av den råe kaliberen, noe de fleste Lamborghinier er, tar man ikke bilde av det utafor den lokale Rimi’n ved siden av en tilfeldig, gammel sliter. Da må man jobbe for å få de råeste bildene; en kombinasjon av motivet og bakgrunnen. En Lamborghini oser av fart. Derfor bør bildene av den også gjøre det. Dette kan gjøres blant annet ved at den bilen man skal ta bilde av kjører, mens fotografen henger ut av vinduet på en annen bil som kjører ved siden av. Og med å henge ut vinduet mener jeg ikke henge kameraet ut av vinduet og knipse. Da er det om å gjøre å henge med hele kroppen såpass langt ut av vinduet at man også får se naturen fra ubehagelige vinkler.
Det ligger mye arbeid bak
Alt som kan virke enkelt ved en jobb er stort sett ikke det. Så neste gang du blar i et bilmagasin, tenk på hvor at alt arbeid bak en artikkel er gjennomtenkt og gjennomført for at du skal synes det er spennende lesning. Og du kan tenke over at mange bilder ble tatt – kanskje hundrevis - i forhold til hvor mange som ble satt på trykk.
Etiketter:
foto,
lesere,
magasin,
motorjounalistikk,
produksjon
torsdag 22. januar 2009
Bedriftsbesøk!
Håper dere alle har hatt en god start på det nye året. I de ukene som kommer, vil jeg oppdatere bloggen, men ikke helt i takt med det som skjer. Jeg er nemlig på bedriftsbesøk disse ukene.
Det er spennende. Da får jeg høre arbeidsgiverens mening om prosjektet, jeg får en evaluering ut fra hvordan arbeidsgiverne ser dere. Sammen kan vi sammenligne hva vi synes dere får ut av utplasseringen rent faglig. Men dere er selvsagt ikke glemt eller oversett i denne prosessen.
Det er viktig at dere melder tilbake til meg hvordan dere har det der ute. Er det problemer? Vanskelig for å trives? Det å ha en praksisplass er ikke bare en dans på roser. Man får også kjenne på hvilke utfordringer som ligger i det å ha en jobb.
Hva gjør du hvis du ikke trives på jobben? Hm. Ikke mye å gjøre, tror du kanskje. Men det er det. Aller først må du gi noen beskjed om situasjonen, lærer eller arbeidsgiver. Sammen kan vi finne ut hva som er galt og hvordan dette kan endres for at alle skal få maks ut av situasjonen. Men det betyr altså at du må gi beskjed, ikke bare slutter eller bestemmer deg for å gjøre noe annet i PTF.
Inntil jeg har fått en tilbakemelding fra noen av dere, regner jeg med at alt er i orden. No news = good news.
Inntil videre får dere ha en fin dag på jobben, og ring meg hvis det er noe. I mellomtiden skal nyte avsatt tid i møterommet og bli servert kaffe.
Det er spennende. Da får jeg høre arbeidsgiverens mening om prosjektet, jeg får en evaluering ut fra hvordan arbeidsgiverne ser dere. Sammen kan vi sammenligne hva vi synes dere får ut av utplasseringen rent faglig. Men dere er selvsagt ikke glemt eller oversett i denne prosessen.
Det er viktig at dere melder tilbake til meg hvordan dere har det der ute. Er det problemer? Vanskelig for å trives? Det å ha en praksisplass er ikke bare en dans på roser. Man får også kjenne på hvilke utfordringer som ligger i det å ha en jobb.
Hva gjør du hvis du ikke trives på jobben? Hm. Ikke mye å gjøre, tror du kanskje. Men det er det. Aller først må du gi noen beskjed om situasjonen, lærer eller arbeidsgiver. Sammen kan vi finne ut hva som er galt og hvordan dette kan endres for at alle skal få maks ut av situasjonen. Men det betyr altså at du må gi beskjed, ikke bare slutter eller bestemmer deg for å gjøre noe annet i PTF.
Inntil jeg har fått en tilbakemelding fra noen av dere, regner jeg med at alt er i orden. No news = good news.
Inntil videre får dere ha en fin dag på jobben, og ring meg hvis det er noe. I mellomtiden skal nyte avsatt tid i møterommet og bli servert kaffe.
Etiketter:
bedriftsbesøk,
evaluering,
tilbakemelding
onsdag 31. desember 2008
ENDA FLERE MULIGHETER!

Kjære elever (høytidelig).
Julen er over og nyttår står for tur. Innsatsen frem til nå har vært enestående og gruppen ”utplassering” har vist store og synlige resultater. Fortsett med det når det nye året setter inn. Mine kommentarer på bloggene deres skal dere ta vare på. Likeledes skal dere fokusere videre på at alle oppgaver og en stor del av kommunikasjonen oss i mellom skjer over hovedbloggen, her.
I det nye året blir det fortsatt litt skole og en del arbeid på jobben, og i tiden som kommer vil jeg komme på besøk på arbeidsplassene deres. Dette skal vi avtale nærmere.
Målsetningen i halvåret som kommer vil foruten å jobbe å lære mer på arbeidsplassen, være å forberede seg til presentasjonen til våren. Det vil si at en lekse dere skal ha utover året, er å samle gode øyeblikk som kan beskrive tiden dere har hatt på jobben. Husk at dere også skal ha tilnærming til oppgavene gjennom kompetansemålene, fokus på språk og formulering som til sist skal gjøre en sensor stum av beundring. Det neste er å prøve å få en avtale om sommerjobb, enten der dere jobber eller i et annet firma.
Når disse nødvendigheter er sagt, vil jeg si at ”utplassering” er et utrolig morsomt prosjekt å jobbe med, og at dere har vist stor entusiasme og fremgang når dere bare kom over den aller vanskeligste kneika, som det å søke jobb helt i starten.
Det er ikke bare nyttår som representerer en ny start. Det nye man ønsker seg i livet kan begynne når som helst. Det bestemmer man helt selv. For noen er nyttår et bedre sted å starte på nytt enn for andre, men vi er alle forskjellige og arbeider helt individuelt. Til sommeren vil vi alle oppleve en avslutning og en ny start for mange. La oss rette blikket dit.
Gratulerer med individuelle resultater, og så ønsker jeg dere herved et fremgangsrikt 2009. (Når det gjelder bildet jeg har valgt, kan dere gi følgende en tanke: hvor mye arbeid og presisjon ble nedlagt i å brenne av dette fyrverkeriet?)
GODT NYTTÅR!
☺ Annicken
søndag 7. desember 2008
HVA ER FORSKJELLEN?
Vi bestemmer selv hvordan vi som avsender ønsker å tolke vårt publikum. Som mediearbeidere i mange bransjer kan vi forholde oss til seertall, lesertall, osv. Vi kan analysere prognoser og finne statistikk på hvordan folk ønsker å motta sitt budskap eller hva som får dem til å kjøpe noe. Her er de viktigste internasjonale avisene på nett. Hva er den største forskjellen?




Abonner på:
Innlegg (Atom)