Å være motorjournalist kan i utgangspunktet høres lettvint ut. ”Det er jo bare å kjøre en bil og skrive hva du synes.”
Tekst og foto: Aleksander Wiik
Nei. Hadde det vært så enkelt hadde det ikke vært noe moro engang. Misforstå meg rett. Ja, det er moro å kjøre biler, for all del, men litt av utfordringen skal være å komme opp med nye saker – nye vinklinger. At noen kjører en bil er ikke en nyhet. Ja, selvfølgelig kan noen kjøre en ny bil og skrive om den, som jo blir en nyhet. Men problemet er hvordan skal man gjøre det interessant for leseren? Hva skal få leseren til å lese akkurat DIN artikkel om en bil som 15 andre bilmagasiner/aviser også har laget en artikkel om.
HM. Interessant!
Hvem gidder vel å kjøpe et magasin når man kan finne en tilsvarende artikkel på nettet? Ta for eksempel en sak jeg skulle lage om crosskart (som kommer på trykk i neste utgave av Autofil). Jeg visste at det er andre medier som hadde skrevet om det, fortalt hvordan det føles å kjøre, hva det er og alt som hører med. Så utfordringen var å finne en vinkling av saken som gjør at leseren tenker ”hm, dette ser interessant ut”. Derfor gjorde jeg en annen vinkling enn standard beskrivelse av crosskart. Jeg lagde rett og slett en konkurranse i redaksjonen. Den som kjørte fra meg skulle få bilen sin polert og vasket av nettopp meg, uten å røpe hvordan det gikk. Det som nå fanger leseren er den store overskriften, som blir ”Brutalt veddemål”, med et bilde av en eplekjekk 18-åring (les: undertegnede) foran hele redaksjonen i Autofil sammen med to crosskarter. Dette skal forhåpentligvis lokke leseren.
Bilder, forsider og historiefortelling
Apropos bilder. Det visuelle materiellet er en annen stor utfordring. For at et magasin skal selge må det ha en lokkende forside. For å få en lokkende forside må det skille seg ut. For å skille seg ut må man ha de beste bildene. Og når leseren ”sniktitter” i bladene på Narvesen, er det viktig at magasinet presenterer seg med lokkende bilder. Du ser tegninga. I et magasin som Autofil er det jo biler som det blir tatt bilde av. Når bildene skal vises på best mulig måte, bør de være være spennende, actionfylte og location bør passe til bilen, for å nevne noe. Har man en Lamborghini av den råe kaliberen, noe de fleste Lamborghinier er, tar man ikke bilde av det utafor den lokale Rimi’n ved siden av en tilfeldig, gammel sliter. Da må man jobbe for å få de råeste bildene; en kombinasjon av motivet og bakgrunnen. En Lamborghini oser av fart. Derfor bør bildene av den også gjøre det. Dette kan gjøres blant annet ved at den bilen man skal ta bilde av kjører, mens fotografen henger ut av vinduet på en annen bil som kjører ved siden av. Og med å henge ut vinduet mener jeg ikke henge kameraet ut av vinduet og knipse. Da er det om å gjøre å henge med hele kroppen såpass langt ut av vinduet at man også får se naturen fra ubehagelige vinkler.
Det ligger mye arbeid bak
Alt som kan virke enkelt ved en jobb er stort sett ikke det. Så neste gang du blar i et bilmagasin, tenk på hvor at alt arbeid bak en artikkel er gjennomtenkt og gjennomført for at du skal synes det er spennende lesning. Og du kan tenke over at mange bilder ble tatt – kanskje hundrevis - i forhold til hvor mange som ble satt på trykk.
