Jeg sier som Marianne: Endelig!
Det har tatt litt tid å i år å få alle elevene ut i utplassering. Men det er jo også fordi vi lærerne er veiledere og ikke jobb-skaffere. Dere har gjort jobben sjøl.
Jobben må man velge selv, gjøre research på firma, skrive søknad, lage portfolio til å vise frem, skrive en god søknad - og så kjem det vi itte kæin: å ta kontakt og presentere seg på telefonen. Det vil si, det er ikke noe vi ikke kan, men noe som viser seg igjen og igjen; det er litt skummelt og det kan virke litt ubehagelig.
Det som virker å ha vært vanskeligst i denne fasen, har vært å holde gløden når en kontakt først har vært opprettet: man har hatt en positiv og hyggelig telefonsamtale på fredag, og så har kanskje arbeidsgiver sagt at han eller hun skulle ringe tilbake på et ubestemt tidspunkt. Det er i en slik situasjon at man må smi mens jernet er varmt: ring på tirsdag morgen for oppfølging. Ring igjen med et par dagers mellomrom, maksimum, for å holde tråden. Ellers kjølner det hele ned og ringer man først neste fredag for å følge opp noe som skjedde for en uke siden, da er det naturlig å tenke seg at argumenter som ikke går i retning av din målsetning kan ha dukket opp.
Noen har mislykkes fordi de ikke har gjort denne oppfølgingen i henhold til de rådene som har vært gitt, man må altså stå på ganske mye i denne perioden. Det er helt klart at en arbeidsgiver ikke tenker at en som vil ha jobb er masete. En arbeidsgiver vil også respektere at man trenger en avklaring. Så de som har følt at de har mast hvis de tok mer enn en telefon eller sendt mail uten å følge opp med en telefonsamtale, skal altså vite at mas er et ord vi ikke bruker i denne sammenheng. Vi må være litt pågående for å få det som vi vil, for å selge inn budksapet om at vi er attraktive personer som kan bidra.
Sånn er hverdagen i den virkelige verden, og det med å ta kontakt på telefon for å formidle til verden hva du ønsker, er en egenskap som må kunnes! Du må også vite hva du skal si om deg selv, på en enkel måte må du kunne formidle noe om dine sterke og svake sider, si noe om hva du liker å gjøre. Ellers blir det vanskelig å ansette deg. En arbeidsgiver kan ikke vite hvem du er, eller se hva du kan hvis du ikke viser det frem.
Nå er alle de elevene som skal ha utplassering utplassert, og når jeg leser bloggene deres ser jeg allerede stor fremgang. Tenk på forskjellen i forhold til det dere lærer ute i arbeidslivet, og det dere ville ha lært på skolen dersom dere hadde blitt der. Det er mange spennende prosjekter som nå er igangsatt på skolen, så det er ingenting å kimse av, men det dere nå opplever er det ypperste man kan få til i skolesammenheng.
Vi har trua på dere, folkens. Stå på videre og husk å oppdatere bloggene deres hver uke. Når karakterer skal settes, kan det dra ned at man eventuelt har slurvet med det.
Lykke til videre!
:-) Annicken
