Lys - en liten detalj med stor betydning

Tekst: Mari Tangevold foto: Hotell Cæcar

Sist fredag var jeg så heldig å fikk lære litt om lys i produksjonen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive det ned så alle kunne lære av det. Selv kunne jeg lite om lys, men etter en halv dag med leksjon fikk jeg lært en god del. At noen lyssetter er noe man egentlig ikke tenker over, fordi alt virker så fortrolig på TV. De man ser i Cæsar er jo de som bor der, og det er jo de som skrur på lyset. Eller er det, det? Jeg må nok skuffe dere der men det er en egen jobb, og du verden så stor betydning det har. Hvordan skulle serien klart seg hvis alt på skjermen var svart?

De som jobber med lys er delt opp i forskjellige grupper. Det er egne folk når de filmer i studio og egne på 2unit (Når man filmer i andre locationer enn studio). I studio er de igjen delt inn i to. Den ene sitter ved lyspulten nede ved studio og styrer lamper. Lampene blir styrt manuelt. Den andre sitter oppe på lysregien i mørket. Her måler han lyset og har ansvaret for å ta opp alt. Det er han som sier når han tar opp. Grunnen for dette er at lyset må være perfekt før de kan starte å ta opp. Både den som sitter i lysregien og i studio kan kommunisere med hverandre. Hvis han som sitter i lysregien ikke er fornøyd, sier han i fra og den nede i studio må rette på feilen.

Ute på 2unit møter man mange utfordringer. Det vanskeligste er å lyssette innendørs og spesielt utesteder. Grunnen som er vanskelig å filme på utesteder er fordi scenene ofte er om kvelden. Da er man nødt til å stenge alt lys som kommer utenifra og bare bruke lamper inne. Det sier seg selv at om kvelden er det mørkt og da kan det ikke komme dagslys gjennom vinduet.

Det som er viktig å tenke på når det gjelder lyssetting på TV er at personen får delt opp ansiktet i to. Den ene siden skal være lysere enn den andre. Ideelt blir det brukt tre lamper på en person. Den ene skal peke foran skrått fra siden og treffe den ene halvdelen i ansiktet. Det er den lampa som skal være sterkest. Den andre lampa kalles et utfyllingslys og skal dekke opp den mørke siden. Dette er fordi at den andre halvdelen ikke skal være helt svart. Man fyller da opp ansiktet slik at man ser øynene. Dette lyset skal ikke være like sterkt som det første. Det siste lyset kalles et spisslys og plasseres bak personen. Dette lyset brukes for å lage tegninger på personen. Altså en lysstrek på f.eks. skulderen. Når man bruker dette kommer personen mer fram og den skilles fra bakgrunnen. Dette brukes også i fotosammenheng.

Når jeg var med nede i studio fikk jeg ta del i lyssettingen. Det er sikkert hundre lamper oppi taket, og kanskje flere enn det også. Man starter med å se på oppspillet. Et oppspill er når skuespillerne går igjennom replikker og scenen. Lysfolkene sin oppgave her er å se hvor de beveger seg, for senere å lyssette dette. Et eksempel er hvis Eva og Julie sitter i lobbysofaen og snakker. Da må man stille inn forskjellige lamper på disse to, med tanke på mørk og lys side i ansiktet. I lampene er det noen klemmer man kan skru på. Dette gjør at lampa kan vris rundt sin egen akse. En annen klemme er for hvor lyset skal peke, det fins også flere klemmer til å stille f.eks. hele lampa opp og ned, men disse brukes ikke. Man stiller lyset der man tror det treffer, så går man bort til personen, stiller seg likt som den og ser i lampa. Om personen sitter i sofaen må man bøye seg ned, slik at du sitter på samme høyde og sted som personen. Når du kikker i lampa ser du om den treffer deg. Gjør den ikke det må du bort å stille på lampa igjen helt til den treffer riktig.

Det er også en stor forskjell på TV-lys og konsertlys. Hovedtanken med konsertlys er at det skal være mest mulig lys. Personene på scenen skal være lyssatt hele tiden, og derfor er det bare å lyssette mest mulig. Man bruker også forskjellige fargerfiltre som blinker annen hver gang for å gi liv til scenen. Men det er forskjellig. Dette trekker også oppmerksomhet for øyet. Når det gjelder TV-lys er det hovedregelen som står over. Derfor er det stor forskjell på om du skal lyssette på TV eller en konsert.

Håper dere lærte noe av dette, det gjorde i alle fall jeg :)

OPPGAVE 3, DRØFT BILDEREDIGERING

Innlevering: mandag 16. februar innen klokken 10.00

Om bilderedigering i reklamen

Før var det slik at retusjering av et bilde var en kostbar prosess som ble utført for hånd uten tilgjengelige digitale verktøy som PhotoShop. Man kan si at det ble stilt større krav til fotografene, både når det gjaldt lyssetting og make-up, for eksempel av modeller når det skulle gjøres portrett.

Utviklingen har medført at bilderedigering er en naturlig del av vår daglige mediehverdag. Man stiller andre krav til bilder nå enn før, men betyr det at bildene vi ser på trykk i dag er bedre enn de som ble tatt for 20 år siden, for 50 år siden?

Oppgave 3

En reklamekampanje skal gjennomføres for en (velg en oppdragsgiver): pizzaprodusent, en leskedrikk-produsent eller en make-up produsent. Forutsetningen for oppdraget er at kunden vil ha et uttrykk som er ungdommelig og trendy, og uttrykket skal ha fart og spenning. Kunden vil at produktet, som er tradisjonelt og har vært på markedet i mange år, skal få en ansiktsløftning. Her må det nytenkning til, men man skal også beholde det tradisjonelle uttrykket for ikke å miste salg til eksisterende kunder. Målet er å få flere nye kunder til å kjøpe produktet og endre profil på en slik måte at man kan snakke til kunder i nye og eldre markeder.

BILDE
Du kan velge rollen som fotograf eller grafisk designer på jobben. Uansett er det du som bestemmer og har regi på foto-oppdraget.

1)
Velger du location eller studio for oppdraget – begrunn valget ditt.

2)
Utfordringen kommer når du skal redigere bildet. Budsjettet tillot ikke å benytte modeller i den øverste prisklassen. Modellen som er brukt til oppdraget har mye personlighet, men har litt uren hud og er ikke så syltynn som det kommersielle uttrykket (og kunden) ønsker seg. Du forstår at du må gjøre noe bilderedigering.

Hvor vil du vurdere grensen for bilderedigering går i en slik situasjon – er det noen grense i det hele tatt, hvor ligger ditt samfunnsansvar overfor kunden, synes du? I oppgaven skal du drøfte dette opp mot de tekniske krav og muligheter.

3) Hvordan ville du ha utført oppgaven rent teknisk?

Diskuter gjerne oppgaven med kolleger på jobben før du leverer.

Lever gjerne oppgaven med et eksempel hvor du kan vise til hva du har gjort i bilderedigering. Et slikt praktisk eksempel legger du ut på bloggen med besvarelsen. Det siste er valgfritt, man må ikke levere et praktisk eksempel for å få oppgaven godkjent.

TEKST
A) Tekstfofatter
Du er tekstforfatter på jobben. Du har de samme forutsetningene kollegene dine har når de velger et visuelt uttrykk som de skal redigere. (Her står du jo fritt til å velge, ettersom dette er et tenkt scenario).

1) Hvordan vil du starte med å forme jobben, og på hvilken måte kan du som tekstforfatter påvirke kampanjens innhold og kanskje også visuelle innhold?

2) Du skal utforme slagferdige headinger og brødtekst. Gi tre eksempler og fortell hvilket av dine tre eksempler du ville valgt og hvorfor. Tar du samfunnsansvar i noen av oppgavene, eventuelt hvorfor?

3) På hvilken måte vil du tilrettelegge tekstarbeidet for de ulike kanalene?

B) Journalist
Du er journalist og denne kampanjen er så oppsiktsvekkende at den har nådd redaksjonene fordi den er så kontroversiell mht bilderedigering. Her har oppdragsgiver gitt byrået sitt frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, de har skapt en ny standard.

1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?

2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.
Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?

3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?

Oppgaven skal være levert innen mandag den 16. Kl 10.00. Lykke til!