Innlevering: mandag 16. februar innen klokken 10.00
Om bilderedigering i reklamen
Før var det slik at retusjering av et bilde var en kostbar prosess som ble utført for hånd uten tilgjengelige digitale verktøy som PhotoShop. Man kan si at det ble stilt større krav til fotografene, både når det gjaldt lyssetting og make-up, for eksempel av modeller når det skulle gjøres portrett.
Utviklingen har medført at bilderedigering er en naturlig del av vår daglige mediehverdag. Man stiller andre krav til bilder nå enn før, men betyr det at bildene vi ser på trykk i dag er bedre enn de som ble tatt for 20 år siden, for 50 år siden?
Oppgave 3
En reklamekampanje skal gjennomføres for en (velg en oppdragsgiver): pizzaprodusent, en leskedrikk-produsent eller en make-up produsent. Forutsetningen for oppdraget er at kunden vil ha et uttrykk som er ungdommelig og trendy, og uttrykket skal ha fart og spenning. Kunden vil at produktet, som er tradisjonelt og har vært på markedet i mange år, skal få en ansiktsløftning. Her må det nytenkning til, men man skal også beholde det tradisjonelle uttrykket for ikke å miste salg til eksisterende kunder. Målet er å få flere nye kunder til å kjøpe produktet og endre profil på en slik måte at man kan snakke til kunder i nye og eldre markeder.
BILDE
Du kan velge rollen som fotograf eller grafisk designer på jobben. Uansett er det du som bestemmer og har regi på foto-oppdraget.
1)
Velger du location eller studio for oppdraget – begrunn valget ditt.
2)
Utfordringen kommer når du skal redigere bildet. Budsjettet tillot ikke å benytte modeller i den øverste prisklassen. Modellen som er brukt til oppdraget har mye personlighet, men har litt uren hud og er ikke så syltynn som det kommersielle uttrykket (og kunden) ønsker seg. Du forstår at du må gjøre noe bilderedigering.
Hvor vil du vurdere grensen for bilderedigering går i en slik situasjon – er det noen grense i det hele tatt, hvor ligger ditt samfunnsansvar overfor kunden, synes du? I oppgaven skal du drøfte dette opp mot de tekniske krav og muligheter.
3) Hvordan ville du ha utført oppgaven rent teknisk?
Diskuter gjerne oppgaven med kolleger på jobben før du leverer.
Lever gjerne oppgaven med et eksempel hvor du kan vise til hva du har gjort i bilderedigering. Et slikt praktisk eksempel legger du ut på bloggen med besvarelsen. Det siste er valgfritt, man må ikke levere et praktisk eksempel for å få oppgaven godkjent.
TEKST
A) Tekstfofatter
Du er tekstforfatter på jobben. Du har de samme forutsetningene kollegene dine har når de velger et visuelt uttrykk som de skal redigere. (Her står du jo fritt til å velge, ettersom dette er et tenkt scenario).
1) Hvordan vil du starte med å forme jobben, og på hvilken måte kan du som tekstforfatter påvirke kampanjens innhold og kanskje også visuelle innhold?
2) Du skal utforme slagferdige headinger og brødtekst. Gi tre eksempler og fortell hvilket av dine tre eksempler du ville valgt og hvorfor. Tar du samfunnsansvar i noen av oppgavene, eventuelt hvorfor?
3) På hvilken måte vil du tilrettelegge tekstarbeidet for de ulike kanalene?
B) Journalist
Du er journalist og denne kampanjen er så oppsiktsvekkende at den har nådd redaksjonene fordi den er så kontroversiell mht bilderedigering. Her har oppdragsgiver gitt byrået sitt frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, de har skapt en ny standard.
1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?
2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.
Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?
3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?
Oppgaven skal være levert innen mandag den 16. Kl 10.00. Lykke til!
mandag 2. februar 2009
søndag 25. januar 2009
Utfordringer på jobben

Å være motorjournalist kan i utgangspunktet høres lettvint ut. ”Det er jo bare å kjøre en bil og skrive hva du synes.”
Tekst og foto: Aleksander Wiik
Nei. Hadde det vært så enkelt hadde det ikke vært noe moro engang. Misforstå meg rett. Ja, det er moro å kjøre biler, for all del, men litt av utfordringen skal være å komme opp med nye saker – nye vinklinger. At noen kjører en bil er ikke en nyhet. Ja, selvfølgelig kan noen kjøre en ny bil og skrive om den, som jo blir en nyhet. Men problemet er hvordan skal man gjøre det interessant for leseren? Hva skal få leseren til å lese akkurat DIN artikkel om en bil som 15 andre bilmagasiner/aviser også har laget en artikkel om.
HM. Interessant!
Hvem gidder vel å kjøpe et magasin når man kan finne en tilsvarende artikkel på nettet? Ta for eksempel en sak jeg skulle lage om crosskart (som kommer på trykk i neste utgave av Autofil). Jeg visste at det er andre medier som hadde skrevet om det, fortalt hvordan det føles å kjøre, hva det er og alt som hører med. Så utfordringen var å finne en vinkling av saken som gjør at leseren tenker ”hm, dette ser interessant ut”. Derfor gjorde jeg en annen vinkling enn standard beskrivelse av crosskart. Jeg lagde rett og slett en konkurranse i redaksjonen. Den som kjørte fra meg skulle få bilen sin polert og vasket av nettopp meg, uten å røpe hvordan det gikk. Det som nå fanger leseren er den store overskriften, som blir ”Brutalt veddemål”, med et bilde av en eplekjekk 18-åring (les: undertegnede) foran hele redaksjonen i Autofil sammen med to crosskarter. Dette skal forhåpentligvis lokke leseren.
Bilder, forsider og historiefortelling
Apropos bilder. Det visuelle materiellet er en annen stor utfordring. For at et magasin skal selge må det ha en lokkende forside. For å få en lokkende forside må det skille seg ut. For å skille seg ut må man ha de beste bildene. Og når leseren ”sniktitter” i bladene på Narvesen, er det viktig at magasinet presenterer seg med lokkende bilder. Du ser tegninga. I et magasin som Autofil er det jo biler som det blir tatt bilde av. Når bildene skal vises på best mulig måte, bør de være være spennende, actionfylte og location bør passe til bilen, for å nevne noe. Har man en Lamborghini av den råe kaliberen, noe de fleste Lamborghinier er, tar man ikke bilde av det utafor den lokale Rimi’n ved siden av en tilfeldig, gammel sliter. Da må man jobbe for å få de råeste bildene; en kombinasjon av motivet og bakgrunnen. En Lamborghini oser av fart. Derfor bør bildene av den også gjøre det. Dette kan gjøres blant annet ved at den bilen man skal ta bilde av kjører, mens fotografen henger ut av vinduet på en annen bil som kjører ved siden av. Og med å henge ut vinduet mener jeg ikke henge kameraet ut av vinduet og knipse. Da er det om å gjøre å henge med hele kroppen såpass langt ut av vinduet at man også får se naturen fra ubehagelige vinkler.
Det ligger mye arbeid bak
Alt som kan virke enkelt ved en jobb er stort sett ikke det. Så neste gang du blar i et bilmagasin, tenk på hvor at alt arbeid bak en artikkel er gjennomtenkt og gjennomført for at du skal synes det er spennende lesning. Og du kan tenke over at mange bilder ble tatt – kanskje hundrevis - i forhold til hvor mange som ble satt på trykk.
Etiketter:
foto,
lesere,
magasin,
motorjounalistikk,
produksjon
torsdag 22. januar 2009
Bedriftsbesøk!
Håper dere alle har hatt en god start på det nye året. I de ukene som kommer, vil jeg oppdatere bloggen, men ikke helt i takt med det som skjer. Jeg er nemlig på bedriftsbesøk disse ukene.
Det er spennende. Da får jeg høre arbeidsgiverens mening om prosjektet, jeg får en evaluering ut fra hvordan arbeidsgiverne ser dere. Sammen kan vi sammenligne hva vi synes dere får ut av utplasseringen rent faglig. Men dere er selvsagt ikke glemt eller oversett i denne prosessen.
Det er viktig at dere melder tilbake til meg hvordan dere har det der ute. Er det problemer? Vanskelig for å trives? Det å ha en praksisplass er ikke bare en dans på roser. Man får også kjenne på hvilke utfordringer som ligger i det å ha en jobb.
Hva gjør du hvis du ikke trives på jobben? Hm. Ikke mye å gjøre, tror du kanskje. Men det er det. Aller først må du gi noen beskjed om situasjonen, lærer eller arbeidsgiver. Sammen kan vi finne ut hva som er galt og hvordan dette kan endres for at alle skal få maks ut av situasjonen. Men det betyr altså at du må gi beskjed, ikke bare slutter eller bestemmer deg for å gjøre noe annet i PTF.
Inntil jeg har fått en tilbakemelding fra noen av dere, regner jeg med at alt er i orden. No news = good news.
Inntil videre får dere ha en fin dag på jobben, og ring meg hvis det er noe. I mellomtiden skal nyte avsatt tid i møterommet og bli servert kaffe.
Det er spennende. Da får jeg høre arbeidsgiverens mening om prosjektet, jeg får en evaluering ut fra hvordan arbeidsgiverne ser dere. Sammen kan vi sammenligne hva vi synes dere får ut av utplasseringen rent faglig. Men dere er selvsagt ikke glemt eller oversett i denne prosessen.
Det er viktig at dere melder tilbake til meg hvordan dere har det der ute. Er det problemer? Vanskelig for å trives? Det å ha en praksisplass er ikke bare en dans på roser. Man får også kjenne på hvilke utfordringer som ligger i det å ha en jobb.
Hva gjør du hvis du ikke trives på jobben? Hm. Ikke mye å gjøre, tror du kanskje. Men det er det. Aller først må du gi noen beskjed om situasjonen, lærer eller arbeidsgiver. Sammen kan vi finne ut hva som er galt og hvordan dette kan endres for at alle skal få maks ut av situasjonen. Men det betyr altså at du må gi beskjed, ikke bare slutter eller bestemmer deg for å gjøre noe annet i PTF.
Inntil jeg har fått en tilbakemelding fra noen av dere, regner jeg med at alt er i orden. No news = good news.
Inntil videre får dere ha en fin dag på jobben, og ring meg hvis det er noe. I mellomtiden skal nyte avsatt tid i møterommet og bli servert kaffe.
Etiketter:
bedriftsbesøk,
evaluering,
tilbakemelding
onsdag 31. desember 2008
ENDA FLERE MULIGHETER!

Kjære elever (høytidelig).
Julen er over og nyttår står for tur. Innsatsen frem til nå har vært enestående og gruppen ”utplassering” har vist store og synlige resultater. Fortsett med det når det nye året setter inn. Mine kommentarer på bloggene deres skal dere ta vare på. Likeledes skal dere fokusere videre på at alle oppgaver og en stor del av kommunikasjonen oss i mellom skjer over hovedbloggen, her.
I det nye året blir det fortsatt litt skole og en del arbeid på jobben, og i tiden som kommer vil jeg komme på besøk på arbeidsplassene deres. Dette skal vi avtale nærmere.
Målsetningen i halvåret som kommer vil foruten å jobbe å lære mer på arbeidsplassen, være å forberede seg til presentasjonen til våren. Det vil si at en lekse dere skal ha utover året, er å samle gode øyeblikk som kan beskrive tiden dere har hatt på jobben. Husk at dere også skal ha tilnærming til oppgavene gjennom kompetansemålene, fokus på språk og formulering som til sist skal gjøre en sensor stum av beundring. Det neste er å prøve å få en avtale om sommerjobb, enten der dere jobber eller i et annet firma.
Når disse nødvendigheter er sagt, vil jeg si at ”utplassering” er et utrolig morsomt prosjekt å jobbe med, og at dere har vist stor entusiasme og fremgang når dere bare kom over den aller vanskeligste kneika, som det å søke jobb helt i starten.
Det er ikke bare nyttår som representerer en ny start. Det nye man ønsker seg i livet kan begynne når som helst. Det bestemmer man helt selv. For noen er nyttår et bedre sted å starte på nytt enn for andre, men vi er alle forskjellige og arbeider helt individuelt. Til sommeren vil vi alle oppleve en avslutning og en ny start for mange. La oss rette blikket dit.
Gratulerer med individuelle resultater, og så ønsker jeg dere herved et fremgangsrikt 2009. (Når det gjelder bildet jeg har valgt, kan dere gi følgende en tanke: hvor mye arbeid og presisjon ble nedlagt i å brenne av dette fyrverkeriet?)
GODT NYTTÅR!
☺ Annicken
søndag 7. desember 2008
HVA ER FORSKJELLEN?
Vi bestemmer selv hvordan vi som avsender ønsker å tolke vårt publikum. Som mediearbeidere i mange bransjer kan vi forholde oss til seertall, lesertall, osv. Vi kan analysere prognoser og finne statistikk på hvordan folk ønsker å motta sitt budskap eller hva som får dem til å kjøpe noe. Her er de viktigste internasjonale avisene på nett. Hva er den største forskjellen?




fredag 5. desember 2008
HVEM HAR RETT?

Dagens nettaviser er et bra eksempel på hvem som får slippe til først med sine budskap. Visst skal alle bedrifter tjener penger, men det er også noen som sier at kunden har alltid rett - i dette tilfellet leseren. Hvis leseren ønsker å lese nyheter på sin favorittavis på internett, synes leseren da det er greit å bli møtt et slikt skjermbilde? Eller må leseren bytte kvalitet mot gratis og finne seg i at reklamen vil og skal treffe blikket ditt før noe annet på siden? Hva er bra og hva er dårlig med dagens avisforsider på nett?





PS. Dette er ikke en oppgave som skal gjøres skriftlig, men den skal legges på minnet.
Annicken
mandag 1. desember 2008
OPPGAVE 2, KOMPETANSEMÅL
Nå er dere godt i gang med å utvikle dere i jobben. Jeg kan si det samme hver eneste uke, fordi dere er inne i en rivende utvikling. Dere må ikke være tilbakeholdne med å be om oppgaver på jobben hvis arbeidsgiver ikke har veldig god tid til å følge dere opp. Dere skal heller ikke ha store forventninger til å bli satt igang, den eneste måten dere kan vise deres kompetanse og hva dere kan bidra med, er å fortelle sjefen og kolleger at dere ønsker å vise det gjennom å gjøre oppgaver, deretter å gjøre det. Om dere ikke får anledning til å være med på helt reelle oppgaver som skal brukes overfor kunder, så kan dere gjøre fiktive oppgaver på jobben mens dere observerer kollegenes arbeid på jobben. Slik får de og dere se hva dere er gode for. Stå på!
Så skal vi flytte fokus nærmere kompetansemålene våre. Det å konsentrere seg om å formulere seg riktig og bruke fagspråket er viktig i besvarelsene fremover. Bruk gjerne kollegers realkompetanse dersom dere står fast. Drøft med dem hva som ligger i oppgaveteksten. Men vær forsiktig med å dumpe oppgaven i andres fang enn eget. Forstår dere ikke oppgaveteksten med det samme, les den flere ganger, spør deretter læreren hvis dere står helt fast!
Her kommer neste oppgave.
KOMPETANSEMÅL BILDE (De av dere som har foto, film og TV og web skal svare på denne. De som ikke kan benytte eget bildeuttrykk skal på bakgrunn av kanal skape seg et fiktivt bildeuttrykk):
• bruke og drøfte tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne bildeuttrykk
På hvilken måte er tidligere tiders uttrykk viktig for det visuelle uttrykket som utvikler seg i dag?
KOMPETANSEMÅL TEKST (De av dere som har tekst i reklamebyrå eller journalistikk skal svare på denne):
• drøfte sentrale trekk ved ulike medietekstlige sjangrer og deres historiske utvikling
Hva er den største forskjellen på hvordan man produserer og formulerer tekst fra 1900 og frem til i dag?
Husk at å drøfte er å diskutere med seg selv og at besvarelsen dermed skal være utfyllende.
Frist for innlevering er fredag 12 desember.
Så skal vi flytte fokus nærmere kompetansemålene våre. Det å konsentrere seg om å formulere seg riktig og bruke fagspråket er viktig i besvarelsene fremover. Bruk gjerne kollegers realkompetanse dersom dere står fast. Drøft med dem hva som ligger i oppgaveteksten. Men vær forsiktig med å dumpe oppgaven i andres fang enn eget. Forstår dere ikke oppgaveteksten med det samme, les den flere ganger, spør deretter læreren hvis dere står helt fast!
Her kommer neste oppgave.
KOMPETANSEMÅL BILDE (De av dere som har foto, film og TV og web skal svare på denne. De som ikke kan benytte eget bildeuttrykk skal på bakgrunn av kanal skape seg et fiktivt bildeuttrykk):
• bruke og drøfte tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne bildeuttrykk
På hvilken måte er tidligere tiders uttrykk viktig for det visuelle uttrykket som utvikler seg i dag?
KOMPETANSEMÅL TEKST (De av dere som har tekst i reklamebyrå eller journalistikk skal svare på denne):
• drøfte sentrale trekk ved ulike medietekstlige sjangrer og deres historiske utvikling
Hva er den største forskjellen på hvordan man produserer og formulerer tekst fra 1900 og frem til i dag?
Husk at å drøfte er å diskutere med seg selv og at besvarelsen dermed skal være utfyllende.
Frist for innlevering er fredag 12 desember.
Abonner på:
Innlegg (Atom)