søndag 5. februar 2012

På besøk hos Mina og Nattha!

Det aller morsomste en lærer som guider elever ut i arbeidslivet kan gjøre, er å dra og besøke dem hos arbeidsgiver.

Man er så vant med hverandre i en skolesituasjon, og det er nesten sånn at både lærer og elever går i ett med veggene på skolen. Sånn er det ikke når man møter elevene ute på jobb, ser hvor de sitter og møter personene som veileder dem på arbeidsplassen. Da blir elevene svært tydelige og man ser enda bedre hvordan eleven har forstått betydningen av utdanningen sin.

Først dro jeg på besøk til Design Container der Mina jobber. Bedriften, et klassisk kommunikasjon og design foretak, ligger i Munkedamsveien i Oslo der mange andre bedrifter av denne typen befinner seg. Hos Design Container traff jeg sjefen til Mina, som er danske Michael. Han fortalte hvordan han hadde havnet i Norge for å drive med design og reklame. Michael hadde bodd flere steder, og det var naturligvis kjærligheten som brakte ham hit for godt.

En jente som kan klare seg bra i reklamebransjen
Michael virket veldig sikker på at Mina kunne gjøre det godt i denne bransjen, at hun har det som skal til for å bli god. Karakteristikken av Mina fra arbeidsgivers side, var at hun ikke bare gjennomfører oppgaver som Michael mente hun kunne mestre rent teknisk, men at hun gjør det med overbevisning når det kommer til forståelse av innhold. Minas egen tolkning av bransjen og hvilke egenskaper man bør ha for å klare seg der, viser at hun ser seg selv i arbeidet og kan bedømme det hun gjør. Vi var alle enige om at Minas evne til å ha et skråblikk på verden, sammen med en egenartet humoristisk sans, gjør at hun står bedre rustet i en jobb der ideer og annerledestankegang er viktige egenskaper.

Fulgte oppskriften - skaffet seg jobb!
Da Mina skulle ut i jobb, fulgte hun oppskriften til punkt og prikke. Hun tok systematisk kontakt med alle byråer hun fant på nett og vurderte som steder der hun kunne tenke seg å jobbe. Dette førte frem, selv om veien til mål bar preg av utfordrende situasjoner og tanker om at hun ikke ville komme til å klare brasene. Men til slutt knakk hun koden, og fant utplasseringsstedet der hun fikk god kommunikasjon med daglig leder. Dette klarte hun å få til før høstferien i fjor, som var den offisielle fristen for utplassering. Dermed har Mina hatt mange gode arbeidsdager til disposisjon og opplevd at hun har lært enormt.

Skryt til side; alle må starte et sted, det vet også Mina. Veldig bra å se hvor hun jobber og at hun er godt i varetatt både faglig... og på et sted som serverer god kaffe. Etter en espresso og nysgjerrige spørsmål om hvordan Michael hadde bestemt seg for å drive i reklamebransjen i Norge, bar det avsted til neste bedrift.

Bilde: Mina og Annicken foran den gamle lyspære-dekorasjonen. Lyspærene får man ikke tak i lenger...

Les mer om Minas opplevelser i arbeidslivet her

Nattha har fornøyde kunder!
Jeg kan alle parkeringstriksene i hatten når det kommer til Maridalsveien. I strøket, hvor jeg selv har jobbet i to forskjellige kreative bedrifter, vet jeg hvor hissige de private parkeringsvaktene er. Tro meg, jeg har skrevet noen brev uten å bli hørt. Det har kostet meg dyrt. Så da jeg skulle besøke PlanA kommunikasjon, parkerte jeg i en gate nedenfor kontorkompleksene i teglsten, hvor jeg lett fikk en plass. Noen raske skritt, og jeg fant fram til Natthas jobb. (Det der med trygge parkeringsplasser er viktig når man driver bedrift. Man må jo passe på at ikke kundene ender opp med dyre, og for ikke å snakke om irriterende parkeringsbøter.)

Nattha hos PlanA kommunikasjon. En arbeidsgivers drøm.
Hos Nattha traff jeg jammen en god, gammel kjenning: Alexander Örnberg, som gikk ut fra Nannestad vgs, medier og kommunikasjon i 2010. Her var han utplassert, og her ble han. Fra å starte helt fra bånn, har han nå tittelen "junior AD/
interaktsjonsdesigner". Fett! Og nå gleder han seg til en aldri så kjapp militærtjeneste. Han er nok straks tilbake! Nok om Alexander.

Skaffet seg jobb!
Nattha jobbet hardt, målbevisst og systematisk for å skaffe seg en utplasseringsplass. Hun startet ut med store forventninger, og gikk hele veien ut; opp som en sol, så ned som en, med en påfølgende nedtur og mørklagte håp, til ny solskinnsopptur da hun ble akseptert hos Plan A kommunikasjon. Det ga henne tydelige fremtidsvisjoner, og forhåpentligvis en lærdom som sier at man aldri må gi seg, særlig ikke når det er på det mest mørke og pessimistiske. Alle designbedrifter som sa nei til denne jenta kan jo bare angre. Nattha er speiselt skarpskodd, og kommer til å gjøre det svært bra faglig uansett hvor hun måtte bestemme seg for å ende opp i verden.

Alexandrer Örnberg (Nannestad vgs medier 
og kommunikasjon 2010) i dyp 
konsentrasjon bak palmen
Jobber med kunder
Nattha kan karakteriseres som en arbeidsgivers drøm, en som skjønner tegninga, som løser oppgavene (på stedet) uten at man ber om det. En som ikke er redd for å prøve seg fram, og som er rask i programmene. Vel, dette er karatkteristikken fra arbeidsgiveren hennes, Torun Mørkeseth Karlsen gir henne. En lærer kan ikke være mer enig. Dette er en elev som er klar for bransjen og de virkelige utfordringene. Allerede nå har Nattha designet, solgt og gjennomført jobber for kunder, som vi kan se der ute i verden. Fascinerende!


Nattha sitt design for den nyåpnede Lindex-butikken ble presentert for og kjøpt av kunden!

Allerede før jul var Nattha godt i gang med å gjøre arbeid for kunder. Naturligvis har dette å gjøre med at hun er utplassert hos folk som lar henne få lov til å prøve seg i det virkelige liv. Bra! Resultatet av det var at Nattha fikk designe konkurransemateriell for Lindex da de skulle åpne ny butikk butikk og i den anledning spanderte en tur for to til en vinner til New York! Den store gavesjekken og veggen i bakgrunnen er laget av Nattha, presentert og akseptert av kunden. Det var en skikkelig vitamininnsprøytning, og siden har det blitt mer arbeid for kunder. Her kan du lese mer om Natthas opplevelser som designer.

1 kommentar:

Per Balch-Barth sa...

Annicken!
Å lese om dine bedriftsbesøk er som å bli kastet rett inn i en spenningsroman på side 39. Plottet er satt, dramaturgien bygger seg opp og leseren er nesten deltager i historien selv. Kan du være så snill å skrive litt mindre dramatisk? Jeg selv sitter her med tofingertastaturet mitt og føler på perstasjonsangsten.
Selv er jeg på: Bra jobba, fortsett!-nivået.

Hjelp!!!!!