Veien ut av skolen

Utplassering. Å gå på skole, få anledning til å spesialisere seg i et spennende fag som medier og kommunikasjon og få muligheten til å være ute i praksis er en unik mulighet, men den kommer ikke av seg selv.

     Alle i arbeidslivet har det travelt. Å få en praksiselev i tillegg til en ellers hektisk arbeidsdag ville ikke være det første en arbeidsgiver ville se på som et vinn-vinn-prosjekt. Og mange sa nei til elevene. Det var også utgangspunktet for prosjektet. 

Men samtidig skulle ikke elevene la seg skremme. De fikk i oppgave å gjøre det de trodde var umulig, nemlig å lage seg en A-liste over arbeidsplasser de drømte om å jobbe for, skrive søknad og ta kontakt med målsetning om å få en plass. Enkelte vegret seg til å begynne med. Å tenke på å jobbe for et magasin du bare kan drømme om? Det ble nesten for mye. Så hva skjedde?
     De skrev søknader, ringte, snakket med personer i selskaper, fikk positive tilbakemeldinger, sendte søknad, svevet høyt over bakken, hørte ikke mer fra dem, ringte dem opp, fikk avslag, gikk i kjelleren, samlet mot, ringte en ny bedrift, sendte søknad, fikk møte. Og fikk jobb!
     Noen arbeidsgivere roste elevene for at de hadde gjort et godt forarbeide. Søknadene var ganske utfyllende, hvor eleven presenterte seg selv, hvorfor hun eller han ville jobbe i nettopp denne bedriften, de skulle fortelle om medieprosjekter de hadde laget på skolen og presentere sin IKT-kompetanse. Noe av det viktigste i søknaden var å vise til kompetansemålene. Omfattende, mente noen arbeidsgivere.

Ekstraarbeid. Noen arbeidsgivere hadde spørsmål. De ble besvart. De trodde de måtte legge mye arbeid i å lage et opplegg for eleven. Det er forståelig at det ikke var en fristende tanke for en opptatt daglig leder. Men slik skal det ikke være. Svarene de fikk gikk ut på at elevene gjerne kunne "begynne på gulvet". Det vil si at de skulle få anledning til å observere, men at de gjerne kunne utføre forefallende arbeid i bedriften. På sikt ville arbeidsgiver og elev kunne bli kjent og eleven ville kunne vise sin kompetanse. Så vil kanskje flere av de utplasserte elevene få anledning til å være med på større oppgaver. Lengden på utplasseringen er frem til sommeren 2009, det er også en hensikt at praksisperioden varer så lenge, slik at også arbeidsgiver kan få glede av elevens faglige fremgang.

Deadline. Høstferien var deadline for å skaffe seg praksisplass. De som har kommet ut av skoleporten, vil antakelig få opplevelser som vil virke som en enorm inspirasjon. Elevene i prosjektet kommer til å lære mer enn de trodde var mulig. Bare ved å jobbe med D.
Da er første runde overstått. Bra jobbet!
Annicken